Logistikk, kompetanse og kjemi – tilpasset til din drift Settesfisk, slakteri, oppdrett, fòr- vi har det du trenger av kjemi

KJellmi AS har lang erfaring med levering av kjemi til fiskerinæringen, og med Permakem AS på laget, så kan vi nå levere en totalpakke med kjemi og løsninger til næringen. Kjellmi og Permakem ble et par for rundt seks år siden, og det er et ekteskap som fungerer optimalt for både for oss og våre kunder. Med sterke eiere i ryggen er det investert i Menstad Industri AS i Skien, som har 47.000 m2 med lagring, også på tank og tapping/pakking til ønsket emballasje for kunden. Dette har gjort at vi styrker oss i henhold til kapasitet på vare tilgjengelig til en hver tid, med kort leveringstid.

Menstad Industri Lager 47000m2

I konsernet er det også kompetanse i vårt søsterselskap Arcon, som har sin ekspertise innenfor vannkvalitet i damp, prosess og kjølesystemer, som vi har flere samarbeidsprosjekter med. Arcon jobber med industrielt vann, både ulike renseprosesser, men hovedsakelig med å optimalisere vannbårne systemer for å unngå korrosjon, belegg og begroing og sørge for at varmeoverføringen er optimal, slik at ikke energi går tapt eller at levetiden på de ulike komponentene forringes.

Arcon er Norges største aktør innenfor vannbehandling i dampproduserende industri, med eget analyselaboratorium i Oslo der vannprøver analyseres. Her er det derfor rom for en totalleveranse med skreddesydde løsninger for kunden.

KJellmi AS

-Våre ansatte har jobbet med prosjektering og produksjon av kjemiløsninger for Norsk industri siden 80-tallet, og besitter høy kompetanse på både basisikjemikalier og spesialkjemi. Vil du for eksempel ha mulighet for slambehandling, eller ensilering, så tilpasser vi det. Vi er opptatt av at kunden blir fornøyd med produktet vi leverer, og tenker at løsninger som er funksjonelle og som bidrar til effektiv drift er noe alle ønsker.

Noen av våre produkter:
• Ensileringsmidler
• Maursyre
• Natriumhypokloritt
• Natriumbikarbonat
• Krystazil
• Polymer
• Jernklorider
• Kalk
• Natronlut
• Natriumhydroksid
• Ammoniumklorid
• Vaskemidler
• Desinfiseringsmidler
• Natriumnitrat
• Natriumnitritt
• Flokkuleringsmidler
• Sitronsyre fast
• Sitronsyre løsning
• Natriumkarbonat
• Natriumbisulfittløsning
• Hygi-Des

Verdiøkning på hele 25 prosent

Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe. For laks har lave-re sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder de villfangete artene, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens man hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, slår Chramer fast.

Lakseeksporten passerte 100 milliarder

Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn ti milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før. Også i 2022 sto laks for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. Bak følger torsk (8 prosent), makrell (4 prosent), ørret (3 prosent), sild (3 prosent) og skalldyr (1 prosent).

Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Fordoblet eksportverdi på syv år

Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 74 milliarder kroner. På syv år er dermed verdien fordoblet. Christian Chramer understreker likevel at Norge ikke kan ta en ytterligere eksportvekst for gitt fremover.

– Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til, sier Chramer.

Krevende tider for mange sjømatprodusenter

Han understreker at norske sjømatprodusenter også rammes av at sentrale innsatsfaktorer som drivstoff og energi er blitt dyrere det siste året.

– Selv om den totale verdien av norsk sjømateksport ble rekordhøy i 2022, var året også krevende for mange av dem som produserer sjømaten vår. Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør.

USA hadde størst verdivekst

• De største markedene for norsk sjømateksport i 2022 var Polen, Danmark og USA
• USA hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3 697 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før.
• Eksportvolumet til USA endte på 114 510 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn året før

De største markedene i verdi i 2022*
1. Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
2. Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
3. USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
4. Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
5. Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
6. Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
7. Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
8. Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
9. Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
10. Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)
* Sammenlignet med 2021

Dette var de største artene i 2022*
1. Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
2. Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
3. Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
4. Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
5. Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
6. Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)
* Sammenlignet med 2021

Utviklingen for havbruk

Verdien fra havbruk utgjorde i fjor 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 45 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk, og verdien av dette var 111,3 milliarder kroner. Volumet falt med 2,5 prosent mens verdien økte med 25,7 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med 2021

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri. Verdien var 40,1 milliarder kroner. Volumet falt med 7,5 prosent mens verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021.

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent.

Tidenes beste eksportår for laks

Norge eksporterte 1 255 851 tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 24,6 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med i 2021 mens volumet falt med 2 prosent. Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2022. 2022 ga ny rekord eksportverdi for laks. Den forrige rekorden var fra 2021.

Rekordår for ørret

Norge eksporterte 54 979 tonn ørret til en verdi av 5 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 972 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 13 prosent. USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i 2022. Det var i fjor en rekordhøy eksportverdi for ørret. Den forrige rekorden stammer fra 2021.

Sterkt år for fersk torsk

Norge eksporterte 54 321 tonn fersk torsk til en verdi av 2,7 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 342 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 14 prosent. Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2022. Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Transittmarkedet Danmark hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 193 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Danmark endte på 32 213 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn året før.

Mens eksportvolumet av villfanget fersk torsk falt i fjor, økte volumet av oppdrettstorsk fra 1 300 til 3 800 tonn. Det var rekordhøye priser både på fersk hel torsk og fersk torskefilet i 2022, med henholdsvis 46 og 107 kroner per kilo. Dette er 5 og 9 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2020 for begge produkter.

Tidenes beste år for fryst torsk

Norge eksporterte 80 672 tonn fryst torsk til en verdi av 4,1 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 868 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet var uendret fra 2021. Kina, Storbritannia og USA var de største markedene for fryst torsk i fjor, og dette året ble det registrert rekordhøy eksportverdi for fryst torsk, 868 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021. Det var også rekordhøy eksportpris på fryst hel torsk med 48 kroner per kilo, 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.

Milliardvekst for klippfisk

Norge eksporterte 85 174 tonn klippfisk til en verdi av 5,6 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 6 prosent. Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i 2022. I fjor opplevde man en rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 805 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019. Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 505 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 23 270 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.

Det ble et historisk godt eksportår for reker.

Saltfisk økte i både volum og verdi

Norge eksporterte 28 755 tonn saltfisk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 705 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med i 2021. Det er også en vekst i volumet på 16 prosent. Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i 2022, og saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022. Det var også det eneste produktet i denne kategorien som også hadde en økning i volumet.

Krevende år for tørrfisk

Norge eksporterte 3 514 tonn tørrfisk til en verdi av 730 millioner kroner i 2022. Verdien var uendret fra 2021, mens volumet falt med 18 prosent. Italia, USA og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i 2022. Når det gjelder Norges viktigste tørrfiskmarked Italia, falt eksportvolumet i fjor med 19 prosent, til 2 000 tonn. I løpet av de siste 30 årene er det kun i 2020 at det har vært lavere eksportvolum av tørrfisk til Italia.

Verdi- og volumfall for sild

Norge eksporterte 289 024 tonn sild til en verdi av 3,9 milliarder kroner i 2022. Verdien falt med 362 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2022. Sildeeksporten i 2022 var preget av redusert eksportvolum og solide priser.

Eksportrekord for makrell

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent. Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i 2022

Det ble en solid eksportrekord for makrell i 2022. Rekorden fra året før ble slått med over 400 millioner kroner.

Verdifall for lodde

Norge eksporterte 57 000 tonn lodde til en verdi av 548 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet økte med 44 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var de største konsummarkedene for lodde i 2022

I 2021 ble det oppnådd rekordpris for denne arten, med et snitt på 16,70 kroner per kilo, etter at det ikke hadde vært loddefiske i 2019 og 2020. For 2022 satte Island en rekordstor kvote på over 900 000 tonn. Denne ble etter hvert justert ned til rundt 660 000 tonn, men selv ikke dette volumet ble tatt.

Eksportverdien for sild falt med 362 millioner kroner i 2022, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent.

Nedgang for kongekrabbe

Norge eksporterte 1 375 tonn kongekrabbe til en verdi av 840 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 39 prosent. USA, Nederland og Canada var de største markedene for kongekrabbe i 2022. Det ble ingen eksportrekord for kongekrabbe i fjor, men en nedgang sammenliknet med rekordåret 2021.

Nedgang for snøkrabbe

Norge eksporterte 3 783 tonn snøkrabbe til en verdi av 667 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 137 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, og volumet falt med 13 prosent. Danmark, USA og Japan var de største markedene for snøkrabbe i 2022. Fjoråret startet med optimisme for den kommende sesongen etter å ha tilbakelagt et rekordsterkt år både på fangst- og eksportsiden i 2021. Fisket ble rekordtidlig ferdig med økt deltakelse og landinger, men fra de aller første landingene gikk ut i februar ble markedsituasjonen mer og mer utfordrende for hver måned som gikk.

Historisk godt eksportår for reker

Norge eksporterte 20 898 tonn reker til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 250 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, og det ble en vekst i volumet på 46 prosent. Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i 2022. 2022 var også et historisk godt år når det kommer til tilførsel av norske kaldtvannsreker. Ikke siden 2006 har det blitt landet over 40 000 tonn reker fra den norske flåten, og ikke siden 2008 har det blitt eksportert over 20 000 tonn reker fra Norge.

341 Enova-millioner til oppdrettsbåter

Det siste året, fra og med februar i fjor, til og med januar i år har 86 fartøy som er knyttet mer opp mot oppdrettsnæringen, sikret seg støtte til elektrifisering. Prosjektene omfatter retrofit av batteri i eldre båter, økning i batterikapasitet i båter, og i de fleste tilfeller støtte til helelektrisk eller hybrid fremdrift i nye båter.

Får støtte til båtserier

En oversikt satt sammen av Piscus viser at flere selskaper har sørget for tilskudd fra Enova til hele serier med fartøy. Torskeoppdrettsselskapet Gadus Group AS har for eksempel fått innvilget tilskudd på samlet til elektrifisering av hele tretten fartøy. Cermaq Norway ASA har fått tilskudd til seks fartøy.

Hele elleve rederier har fått samlet tilskudd på ti millioner kroner eller mer. Fortsatt er det mye fornying av arbeidsbåter, lokalitetsbåter, bløggefartøyer, brønnbåter og andre servicebåter som vil skje fremover. Enova er svært villig til å gi tilskudd til nye løsninger som kan gi redusert energiforbruk i fartøyene. Støtte til batterier er bare en av de energibesparende løsningene de støtter.

Moen bygger nå verdens første hydrogendrevne arbeidsbåt for Salmonor. ILLUSTRASJON MOEN.

Gode ideer belønnes med tilskudd

I etterkant av elektrifiseringen, som inkluderer både hybride fartøyer som kombinerer diesel med batteridrift og rene ladbare elektriske båter, kommer det neste som vil være fartøyer som bruker hydrogen eller ammoniakk som drivstoff. Gode ideer for både design og utforming av slike fartøy, og ikke minst teknologiske løsninger både om bord og på land, er prosjekter som faller innenfor Enova sine regler.

I løpet av 12 måneder er det bevilget støtte på hele 341 millioner kroner til elektrifisering av fartøy tilknyttet oppdrettsnæringen.

Tilskudd til fartøy til havbruk fra og med februar 2022 til og med januar 2023

 

Rent og friskt drikkevann er viktig

De mest kjente metallene er jern, kobber og aluminium. I tillegg til dette kan bakteriene formere seg i rørene gjennom dannelse av biofilm eller andre avleiringer på røret, hvor bakterier trives og får næring.

Ved å tilsette silikater kan BIM bidra til å sikre god kvalitet på drikkevannet til lave kostnader, både for kommunen og forbrukerne. BIM`s Silikater øker umiddelbart pHverdien og reagerer med tungmetaller i vannet, noe som resulterer i rent vann for forbrukeren.

Det handler om å ta de riktige avgjørelsene med tanke på beskyttelse av eksisterende ledningsnett gjennom et godt vannbehandlingssystem, i kombinasjon med en plan for utskifting av ødelagte ledninger.

Bedre vekst og levekår for oppdrettsfisk

På 90-tallet opplevde flere anlegg i Norge problemer med svekket eller død fisk på grunn av høye nivåer av aluminium, jern og kobber på gjellene, og lav pH førte til høy dødelighet ved eksponering for innsjøen.

BIM tok denne utfordringen med å både forbedre levekårene for fisken og samtidig bidra til en betydelig økonomisk gevinst for oppdretterne ved å introdusere våre silikater. Tilsetning av silikater (vannglass) til settefiskanlegg, smolt, stamfisk og elver forbedrer vannkvaliteten, og forbedrer dermed levevilkårene for fisken og reduserer fiskedødeligheten.

Silikatene kompleksdanner giftige tungmetaller som aluminium, kobber og jern i råvannet og danner ufarlige forbindelser. Denne reaksjonen er umiddelbar ved riktig blanding av vannglass, og selv skadet fisk kan gjenvinne styrke etter en kraftig utfelling av tungmetaller på gjellene.

Mobilt ensilasjeanlegg for havbruksnæringen

Med et slikt anlegg vil Plastinvent tilby markedet et tilpasset og sikkert produkt med lang levetid, som igjen vil gi næringen bedre lønnsomhet, effektivitet, bærekraft og ikke minst sikre riktige ergonomiske arbeidsforhold for driftsoperatører.

Bakgrunnen for dette prosjektet er at Plastinvent ser et behov i markedet for et medium størrelse mobilt ensilasjeanlegg for kverning av død-fisk innen fiskeri og havbruksnæringen. Dette ønsker selskapet å designe og produsere med visse valgmuligheter for sluttbruker på lagringstankens størrelse, mens resterende designløsninger med styringer og lagring av syre vil opprettholdes med størst mulig grad av standard løsninger for å unngå uheldig håndtering av kjemikalier.

Kommersielle løsninger av i dag har enten for små eller for store lagringstanker, er produsert i stål eller glassfiber, eller at styringene er ustabile og ikke enkle nok i den daglige driften. Plastinvent vil pro-dusere kverne- og lagringstankene i gjenvinnbar PE plast som har meget lang levetid. En ulempe med dagens løsninger er at dødfisken må fraktes til anleggene i stedet for å frakte anlegget til død-fisken over gitte perioder, noe som er spesielt relevant i forbindelse med unormal stor dødelighet.

Plastinvent sitt nye anlegg vil bestå av en sertifisert bunn/løfteramme, tank til syre, doseringsenheter, pH målere, enkle styringer, pumper/kvern, kvernetank, lagringstank og sikre tilkomster for operatører. Så langt mulig vil alt av komponenter og koblinger bli standard dimensjoner for enkelt vedlikehold, reservedeler og reparasjoner. Dette vil bli et fremtidsrettet produkt som ikke finnes i riktig format på markedet, men som markedsaktører har meldt behov for.

Beholder støttenivå til mindre fiskefartøy

En stor andel av fiskeflåten er små, gamle båter med lav brukstid. Her velges det ifølge Enova i all hovedsak konvensjonell teknologi fremfor batteriløsninger når det bygges nytt.

– Her vil vi opprettholde støttesatsen slik at flere av de minste fiskefartøyene velger batterielektrisk framover, sier Gunnel Fottland, Enovas markedssjef for sjøtransport.

Gjennom Enovas program for elek- trifisering av sjøtransport er det mulig å få støtte til energieffektiviserende tiltak i tillegg til batteriinstallasjon. Her konkurrerer prosjektene på kostnadseffektivitet, innovasjonshøyde og markedspotensial. Enova tilbyr også støtte til de mest innovative teknologiprosjektene.

I tillegg til å justere ned satsene innføres det i programmet «Batteri i fartøy» et øvre tak på 10 millioner kroner for støtte til batterier. Nye støttesatser gjelder fra og 26.august 2022.

Enovas nye og gamle støttesatser

Gjelder fra 26 august 2022

168 Enova-millioner i tilskudd til fiskeflåten

Støtte til batteripakker, gjenvinning av varme og andre energiøkonomiserende tiltak har vanligvis blitt gitt til større fartøy. I fjor ble tilskuddsreglene endret slik at mindre fiskebåter skal få større mulighet til å benytte seg av tilskudd fra Enova.

Formålet med teknologiprogrammene til Enova er å fremskynde teknologiutvikling og innovasjon som kan bidra til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Med støtte fra Enova skal ny teknologi utvikles slik at den kan tas i bruk raskere, og på sikt bli foretrukket av markedet uten støtte.

Flere har fått titalls millioner

Flekkerøyrederiet Piraja AS, som eier den 27 meter lange Nordsjøtråleren «Piraja», fikk i fjor tilsagn på 11.220.000 kroner i støtte til batterihybridisering og energieffektivisering av fartøyet «Vestfjord». Samtidig ble det 43,5 meter lange kombinerte snurrevad-, line- og krabbebåten «Polarbris», som er under bygging ved Karstensens Skibsværft i Danmark, tildelt 12.180.000 kroner til batterihybridisering og energieffektivisering.

Rederiet Talbor AS i Austevoll har fått tilsagn om tilskudd på hele 31,6 millioner kroner til et nybygg. Dette nybygget er foreløpig ikke meldt inn til Fiskeridirektoratet og rederne holder kortene tett til brystet. Men beløpets størrelse forteller at nye «Talbor» nok blir en svært avansert snurper og pelagisk tråler. Rederiets nåværende «Talbor» ble levert av Fitjar Mek Verksted i 2001. Etter det Pisqus forstår er det samme verft som vil bli benyttet til det siste nybygget.

Til sammenligning har den 58 meter lange kombinerte line, snurrevad og garnbåten «Leinebris» fått bevilget 28,5 millioner kroner i tilskudd. Dette fartøyet har ifølge rederiet en byggekostnad på cirka 450 millioner kroner.

«Hardhaus», som ble levert av det tyrkiske verftet Cemre i fjor høst, har dieselelektrisk fremdrift og en batteripakke på hele 1000 kWh. FOTO: ALF KÅRE HUSEBØ.

Nesten to millioner til turistfiskebåt

Til sammen har fjorten fiskebåtprosjekter fått bevilget tilskudd fra Enova. Tilskuddene starter på 1,9 millioner kroner. Det laveste tilskuddet er til batteridrift av en elektrisk krabbebåt. Båtens eier er Maritim Facilitator Norway AS i Vadsø. De driver med turistfiske, så denne båten er knyttet til turistnæringen.

Det er også to Selfasjarker som er innvilget tilskudd. Den ene bygges for Stig A. Johnsen på Øksnes i Nordland. Den vil få et tilskudd på nesten 2,4 millioner kroner. Den andre, som skal eies av Øra AS på Karsløy i Troms, er Norges første sjark som skal benytte hydrogen som drivstoff. Den er til utskifting av «Karoline», som da den ble levert var Norges første elektriske sjark. ENOVA har bevilget et tilskudd på nesten 5,94 millioner kroner til hydrogensjarken.

Utslippsfri maritim transport

Omstillingen av maritim sektor er en viktig prioritet for Enova, og krever innsats innen både fremdriftsteknologi og teknologi og løsninger som vesentlig reduserer behovet for tilført energi til fartøyet. Her kan Enova blant annet støtte teknologi som muliggjør operasjon uten utslipp av CO2, innovative løsninger for energiproduksjon om bord i fartøy, samt innovative energieffektiviserende løsninger. Det er også åpnet for pilotprosjekter for karbonfangst om bord i fartøy. Det siste er neppe aktuelt for fiskebåter på flere år enda.

«Nordbas» er bygget på Island i 1979. I 2020 ble tråleren forlenget og bygget om til et svært miljøvennlig fartøy, forberedt for installasjon av brenselcelle og med fiskeflåtens største batteripakke på hele 1600 kWh. FOTO: AAGE SCHIØLBERG, SHIPSPOTTING.

Innovasjon og spredningspotensial

De som søker støtte fra Enova må fortsatt dokumentere innovasjonshøyde og spredningspotensial, og at teknologien foretaket støtter vil bli konkurransedyktig i markedet på sikt.

– Det skal være enkelt for søkere å forstå hva de kan søke støtte til, og hva Enova har behov for av informasjon for å kunne behandle søknaden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Dette gjør vi gjennom å lage støtteordninger som retter seg mot ulike tema, og der prosjekter i ulike faser av et utviklingsløp kan søke støtte under den samme ordningen. Vi har også åpnet for forprosjektstøtte for utredninger og dokumentasjon som er nødvendige for en investeringsbeslutning. Slik vil utvikling av nye, innovative klima- og energiløsninger gå raskere og kunnskap om smarte valg kan komme samfunnet som helhet til gode, fortsetter Nakstad.

Mindre til de over femten meter

I fjor ble tilskuddene til større fiskefartøyer redusert per kilowatt. Hensikten er å kunne bevilge mer til mindre kystfartøy og sjarker. Fremover vil mer av Enovas midler bli kanalisert til prosjekter knyttet til bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff.

Nye «Leinebris» fikk i fjor tilsagn om 28,55 millioner kroner i tilskudd fra Enova. PROFILTEGNING: SKIPSTEKNISK AS.

600 fartøy med elektrisk eller hybrid fremdrift

Det er ikke bare fiskefartøyer som nå bruker batterier som del av hybride løsninger for fremdrift. Antall fartøyer som er byg- get med batterihybrid fremdrift eller som er kontrahert, nærmer seg antakelig 600 fartøyer globalt. Selv om Norge har vært ledende i utviklingen av batterihybride og elektriske fremdriftsløsninger, blir batterier nå installert i fartøyer i mange land rundt om i verden.

Fartøyene som nå er bygget med batterihybride løsninger omfatter et stort antall norske riksveiferjer, store cruiseferjer, cruiseskip, containerskip, og til og med slepebåter. Det er over 70 elektriske ferjer i drift i Norge, og hydrogendrift kommer.

En viktig katalysator

I Norge har støtte fra Enova vært en viktig katalysator i utviklingen. Svært mange av de norske fartøyene som har batterihybrid fremdrift ville ikke blitt bygget med disse løsningene, om ikke Enova hadde gitt støtte. Ikke minst gjelder det fiskefartøyer.

Batteriprisene faller raskt 

I følge Det Norske Veritas har prisen på lithium-ion battericeller falt fra 1.160 amerikanske dollar i 2010 per kilowatt til 176 dollar i 2018. Ifølge forskningsselskapet BloombergNEF (BNEF) har prisen falt videre til 137 dollar/kWh i 2020. I Kina leveres det nå batterier til elektriske busser til en kostnad av under 100 dollar/ kWh. Ferdig installert med det utstyret som batteri krever, koster batteridrift cirka 15.000 – 16.000 kroner per kWh.

BNEF forventet at batteriene ville falle videre til et snitt under hundre dollar/ kWh i løpet av 2023. Med dette kraftige og  raske fallet i prisene på batterier, har også kostnaden ved å installere batterier i skip falt. Siden det ikke er et tilsvarende fall i kostnadene på installasjon av batteridrift i skip, blir fallet i de totale kostnadene ved installasjon av batterier ikke like stort.

De økonomiske bidragene fra Enova har vært svært viktige i å skape trygghet for at batterihybrid drift kan gi besparinger i drivstoffkostnader. Med dagens drivstoffpriser er den økonomiske fordelen batterier gir større enn noen gang.

Sjarken «Karoline» ble levert av Selfa Arctic i 2015. Den var verdens første helelektriske sjark. Nå skal den skiftes ut med hydrogendrevet fiskefartøy. FOTO: SIEMENS.

Kraftig reduksjon i drivstofforbruk

Batterihybrid fremdrift gir jevnt over en reduksjon i drivstofforbruket på 20 til 25 prosent uten lading med landstrøm. Det viktigste er at ved «peak shaving», blir elektrisitet som ellers ville gått tapt, lagret på batteri. Ved operasjoner, som trekking av garn eller line, kan det å bruke strøm fra batteri redusere energiforbruket kraftig, sammenlignet med å drive operasjonene med en dieselmotor. I tillegg kan et fartøy operere med høy belastning på motoren, noe som er anbefalt for dieselmotorer.

LNG gir reduksjon i utslipp av klimagasser på over 20 prosent sammenlignet med dieseldrift. Kombinert med batterier som gir reduksjon i drivstofforbruket, kan et fartøy som kombinerer LNG og batteri få en reduksjon i utslippene av CO2 på nærmere 30 prosent sammenlignet med tradisjonell dieselmekanisk drift. Det siste året har prisene på LNG vært svært høye. Det er imidlertid en erfaring som tilsier at fiskefartøyer vil være tjent med dualfuel- motorer. Da kan de veksle mellom LNG og diesel.

Fôrflåter i betong – tilpasset til din drift

Marina Solutions er totalleverandør av fôrflåter. Vårt bidrag i bransjen er å tilby ferdige flåtemodeller, men med mulighet for skreddersydde enheter. Det vil si at vi sammen med kunden finner ut hva som trengs av utstyr og leverer et komplett anlegg, sier daglig leder i Marina Solutions, Torgeir Iversen. Og han fortsetter:

-Vår prosjektingeniør har jobbet med prosjektering og produksjon av fôrflåter siden 80-tallet. Vil du for eksempel ha mulighet for slambehandling, eller anlegg for ensilasje, så tilpasser vi det. Vi er opptatt av at kunden blir fornøyd med produktet vi leverer, og tenker at løsninger som er funksjonelle og bidrar til effektiv drift er noe alle ønsker.

Skrogene til Marina Solutions fôrflåter produseres i tørrdokk. Størrelsen på den enkelte flåten blir blant annet bestemt av hvor den skal ligge og hvilken signifikant bølgehøyde (Hs) den vil bli utsatt for. Produsenten må også vite hvor mye fôr som skal være om bord i siloene, og hvor mye folk og utstyr som må til for en effektiv produksjon. Standardmodellene til Marina Solutions er beregnet ut fra total lastekapasitet og Hs.

Oppsummert er flåtene

• designet av oss og dere i samarbeid
• utført i betong og sertifisert i henhold til Norsk Standard 9415
• prosjektert for stedet hvor den skal ligge (og behovet ditt)
• bygget i tørrdokk
• levert komplett (eller delvis komplett)
• kompakte og funksjonelle
• trygge og stabile

Sist, men ikke minst så har flåter i betong lang levetid. Marina Solutions oppfordrer interesserte oppdrettere, fiskere, havnevesen, båtforeninger og andre til å ta kontakt ved behov for en serviceflåte, fiskerikai, bølgedemper, flere båtplasser eller tilleggsutstyr til havnen.

Om Marina Solutions

Marina Solutions er en totalleverandør av marina- og flytende havneanlegg, med 40-års erfaring fra bransjen. Selskapet leverer småbåt- og fiskerihavner, hurtigbåtkaier, flytekaier og fôrflåter til fiskeriog havbruksnæringen. Flytemoloen er vår største bølgedemper, med kjeller og mulighet for påbygg på dekk. Selskapet har egne kranbåter og fast ansatte montører, og de har et stort lager av utstyr og reservedeler i Ålesund.

Team Akva; Torgeir Iversen, Einar Åmbakk, Audun Eikrem og Karl Ullrich.