Vi møtte Nordic Supply System AS på LofotFishing 2023

På LofotFishing 2023 tok PiscusNytt  en prat med daglig leder Endre Larsen i Nordic Supply System AS. Larsen hadde med seg selger Ronald Arntsen på messen.

Nordic Supply System AS er leverandør av maskiner, service og teknisk utstyr til næringsmiddelindustrien. Virksomheten ble etablert i 1969.  De leverer maskiner og utstyr til bearbeiding, pakking, vasking og kontroll.

På sin stand på LofotFishing hadde de med seg maskiner fra WEBOMATIC

Endre Larsen syntes messen var interessant, og de hadde gode møter med både gamle og nye kunder.

Det var god interesse for små og store pakkemaskiner, ismaskiner, flekkemaskiner og andre maskiner vi leverer.

Hyggelige og hjelpsomme folk som arrangerte messen, effektiv og grei busstransport mellom messehallen og hotellet i Svolvær.

Det er 1. gang de er på Lofotfishing, og Endre Larsen oppsummerer med at messen og området alt i alt ga en positiv opplevelse, så de kommer nok til å være med der flere ganger!

Krabbefisker med revolusjonerende krabbeteine

Problemet med tradisjonelle teiner er at de normalt bare har to innganger. Når taskekrabber kryper inn, vil de ganske raskt blokkere veien for at flere krabber skal komme inn. I praksis fylles mindre enn tretti prosent av volumet i tradisjonelle teiner.

3 innganger

– Teinen jeg har designet har tre innganger over hverandre i tre nivåer. Det betyr at selv om det er mye krabbe i teinen, kan flere komme inn høyere oppe, sier Jim Harald Sæternes. Han markedsfører teinene som «Vikingteina», og har søknad om patentrettigheter på designet under behandling.

– Jeg har hatt ideen om disse teinene lenge. I fjor bestemte jeg meg for å realisere ideen, og i februar i fjor etablerte jeg selskapet Proffteiner AS, sier Jim Harald til Piscus. Jim har vært fisker i 20 år og fisket etter taskekrabbe i tillegg til leppefisk og torsk.

En skulderskade fikk Jim Harald til å tenke på hvordan man kan effektivisere fisket etter taskekrabbe. Løsningen ble teiner som løftes med bom og tømmes veldig enkelt. Det ble også en teine som fanger mye mer effektivt enn tradisjonelle krabbeteiner.

Testet av flere båter

I løpet av sommeren og høsten i fjor har femten båter langs kysten blitt utstyrt med to vikingteiner hver, for å kunne sammenligne fangstene opp mot tradisjonelle krabbeteiner. I fjor høst fisket han selv i snitt 38,5 kilo per teine. Så endret han lokasjonen på agnet og fikk hele 58 kilo i en fangst!

Med disse teinene vil du, i stedet for å fiske med hundre teiner per dag, klare deg med 30 – 35 teiner. Færre teiner i bruk vil også redusere antall teiner som går tapt. Jim Harald har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet, som er positive til teinene, som kan bidra til å redusere spøkelsesfiske. For større fartøy vil fangstraten øke kraftig ved bruk av disse teinene. Det betyr at de kan levere fangst oftere og derved øke lønnsomheten.

Teinen har potensial til å revolusjonere fisket etter taskekrabbe og på sikt andre krabbeslag, forteller fisker og oppfinner Jim Sæternes (bildet).

Mindre innsats og bedre inntjening

For en krabbefisker som fisker med hundre «Vikingteina» vil det være nok å tømme en tredjedel av disse hver dag. Ved normalt fiske vil dette, basert på erfaringene med teinene, gi en dagsfangst på 875 kilo. I tillegg kommer redusert forbruk av agn, og kanskje viktigst, – mindre fysisk belastning på kroppen under arbeidet med tømming og egning. Og siden det trengs færre teiner, blir det også færre teiner der nedbrytbar tråd må skiftes.

Krabbeteinene er høyere og har større volum enn tradisjonelle steiner. Men når de er stablet, åpnes en stor hengslet luke i bunnen av hver teine, og de bygger dermed under seks centimeter i høyden når de stables.

Vil etablere produksjon

Jim Harald jobber nå med uttesting av prøveproduksjon i Baltikum. Han vil bestemme seg for hvor han vil produsere teinene om kort tid. Det er allerede fiskere som hver har spurt om han kan levere 200 til 300 teiner. Det har også kommet forespørsler fra utenlandske krabbefiskere.

De siste årene har det blitt eksportert mer og mer taskekrabbe. I fjor ble det eksportert 811 tonn levende og 889 tonn fryst krabbe. Hvis teinene til Jim Harald kan effektivisere fisket som forventet, vil trolig flere større fartøy begynne å fiske etter krabbe. I dag fanges det meste av taskekrabben av fartøyer med lengde 11 meter eller mindre.

Den nye teinen er større og høyere enn tradisjonelle teiner. Det krever en bom til å løfte den om bord. Det sparer fiskeren for mye fysisk belastning.

Renessanse kan gi nye oppdrag

Karine H” er en 70 meter lang tråler, utstyrt med en stor og avansert fabrikk. Planen er at den store tråleren skal være klar for fiske i andre halvpart av februar. «Karine H», het inntil nylig «Atlantic Enterprise». Tråleren er kjøpt av det store canadiske fiskeri- og sjømatkonsernet Clearwater og danske Ocean Prawns, som eide henholdsvis 54 og 46 prosent i tråleren. De har brukt fartøyet til tråling etter reker og blåkveite, i hovedsak utenfor Canadas østkyst.

Norskbygget tråler

«Atlantic Enterprise» ble bygget ved Langsten Shipyard i Tomrefjord, Møre og Romsdal, i 2002. Tråleren har en lengde på 70,5 meter og en bredde på 16 meter. Den er på 3.391 bruttotonn og har et fryserom på 1.895 kubikkmeter. Fabrikken er levert av Carnitech (nå Carsoe), og har tre frysetunneler med kapasitet på 60 tonn IQF reker per 24 timer. Det finnes også seks platefrysere med kapasitet på 20 tonn per 24 timer. Disse har hovedsakelig blitt brukt til å fryse blåkveite.

Hovedmotoren er en Wärtsilä 12V32E 3970 kW med en effekt på 4990 kW. I tillegg finnes to Caterpillar 3508 generatorsett, hver med en effekt på 900 kW. Til tross for fartøyets alder, er den utstyrt med elektriske vinsjer.

Tråleren er isklasset for drift i isete farvann i Nord-Atlanteren. BILDE CLEARWATER SEAFOODS

Nytt reketrålrederi

Det er det nyetablerte selskapet Halstensen Prawn AS i Austevoll som har kjøpt tråleren. Selskapet er igjen eid av Nye Halstensen Holding AS som også eier de pelagiske fartøyene «Manon» (70 meter), «Slaatterøy» (88 meter), «Gardar» (71 meter) og fabrikktråleren «Granit» (82 meter).

– «Karine H» er nok den eneste store, norske reketråleren som bare skal tråle etter reker, uten å bli brukt i andre fiskerier deler av året, forteller daglig leder Christian Strand Halstensen i Halstensen Prawn AS til Pisqus. Han forteller videre at de har flyttet over rekekvoter fra den den pelagiske tråleren og snurperen «Slaatterøy», slik at fartøyet nå er lastet med tillatelse Grønnlandsreketrål og Reketrål over 65 fot. Planen er å fiske reker nord for 62 grader i Barentshavet, Smutthullet, Svalbard, russisk sone, Øst- Grønland og Flemish Cap.

– Vi ligger nå ved Karstensens Skibsværft AS i Skagen. Der blir fartøyet rigget om fra å fiske med dobbeltrål til trippeltrål, forteller Christian.

Stor investering

Fartøyet er stort, og det representer en stor investering for rederiet. Ifølge er søknad om erverv er det kjøpt for 290 millioner kroner. 59 millioner er egenkapital, mens resten av finansieringen kommer fra Innovasjon Norge, Sparebanken Vest og DNB med like store deler. Men i denne summen inngår ikke kostnader ved å oppgradere deler av skipet.

I søknad om erverv, forklarer rederiet: -Vi har drevet reketråling med «Granit» i noen år, siden nybygget ble levert høsten 2017. «Granit» ble rigget for trippeltråling og utstyrt med kokeline og IQF-frysing i fabrikken. Vi hadde en klar ambisjon om at reketrål skille bli et reelt tillegg til torsketrål. Vi har sett at rekefiskeriet gir muligheter, og vi har vurdert mulighetene for å kombinere reketråling med ringnot.

Rekebestandene i Nord-Atlanteren er sunne og gir plass til investeringer i mer fangstkapasitet. FOTO TERJE ENGØ

Tror driften vil være bærekraftig

Rekefiskeriet og de pelagiske fiskeriene etter sild, makrell, lodde og kolmule har i liten grad overlappende sesonger, og slik sett skal dette passe greit sammen i et kombinert fartøykonsept, skriver Halstensen, som nå heller satser på en rendyrket reketråler. De har stor tro på at reketrål vil være et bærekraftig driftsgrunnlag for fartøyet, og de legger også vekt på at tradisjonelle rekefelt tar seg opp igjen/gjenåpnes både på Øst- Grønland og Flemish Cap.

Snøkrabbebåter sitter på rekerettigheter

45 fartøy har reketråltillatelse for fartøy over 65 fot. I tillegg er det ti som har Grønlandsreketrål. I denne flåtegruppen ligger noen av rettighetene på pelagiske fartøy, og andre er fartøy som har anskaffet reketråltillatelse for å kunne få tillatelse til å fiske snøkrabbe. Det er nå voldsomme overinvesteringer i fangstkapasitet i snøkrabbefisket. En del fartøy og rekekvoter vil komme i spill fremover. Det kan bety ombygging til reketrål, eller at rederier kjøper fartøyer for å flytte kvoter over på fartøyer de allerede har.

At Halstensen Prawns AS fikk anledning til å kjøpe «American Enterprise», skyldes at Clearwater/Ocean Prawns har bestilt en ny stor reketråler ved verftet Tersan i Tyrkia. De har flere dedikerte reketrålere i fiske fra Barentshavet, Grønland til Canada. At de nå bytter ut en tråler som er i svært god stand, demonstrerer optimisme og vilje til å investere. Mange norske redere vil nå følge nøye med, og om Halstensen Prawns lykkes, vil trolig også disse satse mer på reker.

Tråleren legger for tiden ved Karstensens Shipyard i Skagen, Danmark. Eierne legger om fra dobbelttrål til trippeltrål for å øke kvaliteten i fangstene. FOTO BANDHOLM SKIBSBILDER.

45 båter har rekerettigheter

Skal det satses på dedikerte fabrikktrålere som fisker, sorterer, koker og fryser reker vil det kreve at de har de nødvendige kapasiteter. For mange vil det også være fordel med rigging til trippeltrål. Det gir bedre kvalitet på fangsten. Det kan også være snakk om å bygge om fabrikkene for å få nok IQFfrysekapasitet.

Det er 45 fartøyer som har den aktuelle rettigheten, reker over 65 fot. Det er også ti fartøyer med Grønlandreketillatelse.

 

Kommer tettere på kundene i Midt- og Nord-Norge

Produksjon på stedet

Habasits nye anlegg innebærer at ulike typer transportbånd og drivreimer nå kan produseres i Trondheim, med rask levering til det lokale markedet. Det vil også være rikelig med materialer på lager, for ytterligere å sikre god service og materialtilgjengelighet.

Utenom produksjonspersonell er det også to tekniske selgere, Jack Berger og Torstein Reitan, på Fossegrenda i Trondheim. Dette for bedre å kunne bistå med råd og veiledning for lokale kunder. Servicepersonalet kan også skifte bånd på plass i kundenes lokaler når behovet oppstår.

Viktigheten av riktige bånd

Uønsket produksjonstopp er alltid uvelkommen og kostbart, og må løses raskt. Samtidig er det avgjørende å ha riktige bånd – av riktig materiale – for tiltenkt bruk. Mange transportbånd er dessverre ikke tilstrekkelig godt tilpasset applikasjonene og produksjonsmiljøene de brukes i, noe som fører til høy slitasje og fare for produksjonsforstyrrelser. Dette gjelder de fleste bransjer: fra lager og pakkehåndtering til matproduksjon og fiskerinæringen.

Jack Berger har lenge jobbet med Habasits kunder i blant annet Trøndelag og Nord-Norge. Han ser på Habasits etablering i Trondheim som en mulighet til å komme enda tettere på kundene i deres arbeidshverdag, og gjøre den litt enklere.

Over 600 nybygg og eierskifter registrert i fjor

Om man bare tar med salg av brukte båter som er to år eller eldre, ble det omsatt 537 fiskefartøy i fjor. Flere av disse, spesielt blant de eldste, er solgt og kjøpt flere ganger. Det er et resultat av at den enkle måten å selge eller kjøpe kvoter på, er å legge de på et eldre fartøy som ikke er tenkt brukt i aktivt fiske.

Det finnes ikke noe pålitelig tall for hvor mange fartøy som selges gjennom megler, men trolig gjelder det langt over halvparten av alle fartøy over 9,99 meter. Ved kjøp og salg av større fartøy er det nesten alltid en megler involvert. Det samme gjelder når det følger med kvoter i handelen.

Når sjarker eller større fiskefartøy kjøpes og selges involverer det også besiktelse av skrog og propell. Da må fartøyet på slipp eller i dokk. Det er også vanlig at selger får utført en del reparasjon og vedlikehold for å «pynte brura». Det betyr at kjøp og salg av sjarker og større fartøy kan generere inntekter for mange leverandører.

Noen ganger selges fartøy med fiskeutstyr, andre ganger uten, og om kjøper ikke har nødvendig utstyr, er han i markedet for dette. Å sjekke nettsidene til meglerne kan være en god ide. Ofte kan en se hvilke fartøy som vil trenge utstyr eller tjenester.

Når et salg er gjennomført dukker det raskt opp i Fiskeridirektoratets merkeregister. Vil en vite om en salgsprosess på et enda tidligere tidspunkt, kan en følge med i direktoratets postjournaler for å se når det søkes om ervervstillatelse.

Av fartøyer som ble solgt i fjor var 68 under 9,99 meter, mens 167 var i lengdegruppen opp til 9,99. I neste gruppe opp til 10,99 meter skiftet 180 fartøy eier, mens det i gruppen 11,00 til 14,99 meter var 74 fartøy. I gruppene for større fartøy, fra 21,00 til 49,99 meter skiftet 28 fartøy eier, og 20 salg gjaldt fartøy med lengde over 49 meter.

Disse tallene er litt for lave siden ett fartøy som nevnt kan ha blitt omsatt flere ganger, og om et fartøy er solgt, strippet for kvoter, og så slettet, er det heller ikke med. For medlemmer i Piscus er nok fartøy med lengde fra ti meter og oppover, det området hvor det kan være mest behov for utstyr og tjenester. Selv om store fartøy kan ha et større behov, er det nok sjarkene som representerer flest muligheter.

Prospektene på meglerne sine nettsider inneholder ofte detaljert informasjon om både utstyr, og noen ganger mangler ved et fartøy til salgs. FOTO: SKJERMDUMP FRA NETTSIDEN TIL SIG.SHIP & CO. AS.

Studenter elsker norsk laks

Det ble etablert noen få restauranter på Taiwan. Det er også alt, i et prosjekt som siktet mot milliardomsetning. I Thailand når populariteten til norsk laks stadig nye høyder, spesielt blant den yngre middelklasse. I nærheten av universiteter vokser det frem trendy restauranter med japansk, og i noen grad koreansk inspirert mat.

For de som elsker laks

I byen Sisaket i Nordøst-Thailand kom Kystmagasinet over restauranten Salmon Lovers. Selv om det her også ble servert litt annet enn laks, var det i hovedsak denne fisken som satte sitt preg på menyen, og da som marinert rå, sashimi og sushi.

Restauranten, som ligger like ved byens universitet og som tydeligvis hadde studenter som viktigste kunder, hadde åpningstid fra klokken 11:00 til 21:00. Under Covidpandemien hadde den hatt god omsetning i form av takeaway. Nå er den viktigste omsetningen ved lunsjtider og når studentene slutter for dagen.

Student med laksesuksess

Det er ikke tvil om hva studentene kommer til Salmon Lovers for å spise. Laks er trendy.

Like utenfor inngangspartiet sto det stablet flere tomme isoporkasser. De var ikke merket med MOWI, men med H-111 Alsaker, et oppdrettsselskap med tilhold sør for Bergen. Dette var ikke en av Marine Harvest sine restauranter. Den var etablert av en thailandsk økonomistudent. Laks er trendy, så hvorfor ikke en restaurant spesialisert på laks.

Thailand hadde ved utgangen av november i fjor importert cirka 19.500 tonn rund vekt av norsk laks. Men det er ikke bare laks som har blitt trendy i Thailand. Landet er det nest største markedet for norsk ørret. Ved utgangen av november i fjor var det eksportert nesten 8.500 tonn ørret til Thailand.

Tilsvarende for norsk makrell er 10.157 tonn, selv om den er dyrere enn konkurrerende Stillehavsmakrell. Og en fisk som varierer kraftig både i norske fangster og kvantum som Thailand importerer, er lodde. Frityrstekt lodde er populært som snacks. 640 tonn har i år funnet veien til Thailand.

Bygget om offshorefartøy til avansert fiskefartøy fangst av skjell

Det var i desember 2021 verftet skrev kontrakt med rederiet Tau Tech (nå Ava Ocean) på ombygging av offshorefartøy til et fiskefartøy. Dette pilotprosjektet skal bli en fremtidig katalysator for bærekraftig og miljøvennlig høsting av ressurser fra havbunnen.

Ava Ocean har utviklet en fangstbasket som skal plukke skjellene skånsomt fra havbunnen ved hjelp av et pumpesystem. Det er bygget en hangar, og det er blant annet installert høstingsutstyr, fabrikk og fryseri om bord.

Målet er å høste 100-200 tonn haneskjellmuskler på hver tur. Skjellfabrikken om bord tar ut både muskler og restråstoff fra skjellene, og planen er å utnytte alt. Etter ombyggingen har turen med MS Arctic Pearl gått til Barentshavet for kommersielt skjellhøsting med den nye metoden.

Det tidligere offshorefartøyet heter nå Arctic Pearl. Om bord er det blant annet installert høstingsutstyr, fabrikk og fryseri. Båten er ferdigstilt og i gang med fisket. Det er snakk om et femårig kommersielt prøvefiske på en forskningskvote, som er en del av et utviklingsprosjekt i regi av Fiskeridirektoratet.

Utvidet kontroll av vintertorskefisket

Fiskeridirektør Frank Bakke- Jensen påpeker at det er deres hovedoppgave å se til at ressursregnskapet er rett og at ulovligheter skal unngås. Han slår videre fast at et korrekt ressursuttak der direktoratet registrerer rett art og rett vekt, er det sentrale med hele ressurskontrollen. Økt kontrollinnsats skal bidra til å oppfylle målet om en bærekraftig og riktig forvaltning av fellesskapets ressurser, og en god ressurskontroll bidrar også til mer like konkurranseforhold i fiskerinæringen.

Kontrollene i vinter tar blant annet utgangspunkt i Nasjonal strategisk risikovurdering som Fiskeridirektoratet utarbeider hvert år i samarbeid med Kystvakten og salgslagene. I år de ha spesiell oppmerksomhet rettet mot brudd på deltakerloven og direktoratet skal følge opp ilandføringsplikten, i tillegg til å kontrollere at ressursuttaket blir korrekt registrert, slår Bakke-Jensen fast. Men en utvidet kontroll som nå iverksettes krever en god del flere inspektører enn hva som er vanlig.

– For å kunne utnytte kapasiteten fullt ut vil vi bruke inspektører fra hele landet på ulike kontroller i Nordland og i Troms og Finnmark der det landes og bearbeides fisk i løpet av vinteren, sier Bakke-Jensen. I tillegg vil inspektører fra flere av salgslagene som omsetter hvitfisk delta på utvalgte kontroller i vinter.

Hvert år blir det laget en nasjonal strategisk risikovurdering for fiskerikontroll i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, salgslagene og Kystvakten. Det er denne risikovurderingen som ligger til grunn for kontrolloffensiven som nå blir gjennomført.

For å få gjennomført en så effektiv kontroll som mulig er det en egen feltavtale mellom Fiskeridirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene. Feltavtalen regulerer arbeidstiden på en slik måte at Fiskeridirektoratet har stor fleksibilitet når strategiene skal operasjonaliseres. Det skal være en viss uforutsigbarhet i hvor og når inspektørene vil kontrollere landing og mottak av fisk.

I tillegg til flere inspektørlag på land vil Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste være på plass med tre av sine fire fartøyer, inkludert det nye hurtiggående MS Fjorgyn. Sjøtjenesten vil først og fremst følge med på aktiviteten på havet, utføre redskapskontroller, håndheve reguleringene for fisket og bistå inspektørene som utfører kontroll ved landing av fisk og mottakskontroller, skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.

Lønnsomt å fiske reker med teiner

Thomas Netland i Flekkefjord fisket 5.015 kilo levende reker med sjarken «Far Ebi». Han ønsker ikke å si hvor mye han får per kilo reker tatt med teiner. Han er med i et prosjekt som skal skaffe nok reker til å begynne eksport av reker som er fisket levende og skånsomt med teiner. Det er kjent at reker fisket på denne måten kan oppnå bedre priser enn reker tatt med trål.

Fisker med 130 teiner

Ingen andre fartøy var i fjor nærheten av så stor teinefangst av levende reker. Til Piscus forteller Thomas:

– Jeg fisker med rundt 130 teiner. Grunnen til at jeg har fått mest handler nok bare om at jeg har brukt mer tid på dette enn andre fiskere. Det har vært en krig å komme seg opp på ok fangster for min del. Nå ligger det på 80 – 90 kilo per trekk. Det er helt greit.

Jeg var i fjor en tur for å se på rekefiske i Canada. Der fikk de 8 – 9 kilo etter 12 timer. Her sier jeg meg fornøyd med 0,5 – 1 kilo per teine etter to døgn. Det finnes nok bedre plasser langs kysten enn her, men jeg fisker i Flekkefjord på grunn av familien min, forteller Thomas.

Sjarken «Far Ebi» er bare 7,99 meter lang. Større fartøy kan fiske med flere teiner. FOTO: PRIVAT.

Skal skape nytt produkt

Han forteller at de har arbeidet med å lage egne prosedyrer innen fiskeri og foredling av fryste, rå reker for å skille seg ut på kvalitet og bærekraft. Kvalitet og bærekraftig er to ord som han mener blir brukt i hytt og pine innen all sjømat, så mye at det har mistet mye av meningen sin. Men, vi har hatt troen på at et ærlig stykke arbeid vil lønne seg til slutt, og at kundene vil merke forskjell og være villig til å betale for det.

Rekene som er fisket med sjarken «Far Ebi» får du i dag på en rekke restauranter i Norge. Nå håper Thomas på å få på plass et samarbeid med andre fiskefartøyer slik at det kan bli høye nok volumer til å utvikle produktet, og til å etablere eksport, i første omgang til europeiske land.

SØTE I SMAKEN: Rå reker har en svært god og søt smak. FOTO: PRIVAT.

Liten sjark med god inntjening

Når Thomas kan fiske over 5.000 kilo reker med en 7,99 meter lang sjark, burde dette kunne bli et lønnsomt fiske for mange flere mindre sjarker og kystfartøy.

Teinefiske etter reker kan også kombineres med annet fiske. En trenger ikke å gå glipp av Lofotfisket fordi om en vil satse på reker. Siden fisket er åpent, er det også mulig for mindre sjarker å fiske effektivt med reketeiner.

Kom trygt hjem!

Vi har et nært samarbeid med Redningsselskapet (RS) som blant annet selger våre vester. Sammen med dem har vi utviklet en egen arbeids/redningsdrakt til bruk for mannskap om bord på redningsskøytene. Våre drakter blir ofte utviklet i samarbeid med brukergruppene for å få optimale brukerløsninger.

Sikkerhet

Sikkerhet vil alltid være hovedfokus og bærebjelken i Hansen Protection sitt produktsortiment, og de har mange sikkerhetsprodukter for fiskerinæringen. Fiskefartøy under 15 meter må dokumentere at sikkerhetsutstyr er på plass før sertifikat blir utstedt. Målet er at alle fiskere skal benytte redningsdrakt når de er til sjøs.

Produsenten har ulike sertifiserte drakter som tilfredsstiller gjeldende krav og regler for bransjen. Arbeidsdraktene er tilpasset ulike typer arbeid i maritime, krevende omgivelser. Disse er en god livsforsikring om uhellet skulle være ute og man havner i sjøen. I tillegg har de utviklet en egen ergonomisk og praktisk redningsvest spesielt for fiskere og for de som jobber med fiskeoppdrett.

SeaLife PRO – en myk, ergonomisk og funksjonell redningsvest for fiskere.

Regntøy

Fiskeribransjen og fiskere benytter i stor grad tradisjonelt arbeidsregntøy eller flyteplagg i arbeid om bord i båter eller på anlegg. Hansen Protection ønsker å være tilstede og levere solide og gode løsninger også her. Gjennom datterselskapet Lyngsøe Rainwear, som er en av Europas ledende produsenter av arbeidsregntøy, har de nå utviklet en egen kolleksjon av vanntett bekledning for fiskeribransjen.

Hansen Protection har i hovedsak basert sin kolleksjon på god funksjonalitet, materialvalg og komfort, og de leverer anorakker, jakker, overaller, sydvester og vadere samt forklær, ermer(mansjetter) og frakker til fiskerimottak/foredling. Flere artikler leveres i synlighetsfarger for økt sikkerhet. Flytedress er et godt alternativ til tradisjonelt arbeidsregntøy, og selskapet har, i samarbeid med Lyngsøe, utviklet en myk og behagelig flytedress(SeaBass) med innebygget oppblåsbar redningsvest. En flytedress vil aldri erstatte bruken av en arbeidsredningsdrakt, men vil være bedre enn tradisjonelt regntøy hvis man havner over bord.

Den beste termiske beskyttelsen oppnås ved bruk av en isolert redningsdrakt (6 timers drakt). Her har man hele 10 til 20 ganger større sjanse for å overleve i kaldt vann enn om man kun har på redningsvest.

Termisk beskyttelse

Temperaturen i norske farvann ligger nærmere fire enn femten grader det meste av året. Møtet med så kaldt vann kan føre til kuldesjokk, nedkjøling og drukning. Er temperaturen i vannet under ti grader, fryser man i hjel i løpet av få minutter. Termisk beskyttelse er nøkkelordet. Den beste termiske beskyttelsen oppnås ved bruk av en isolert redningsdrakt (6 timers drakt). Her har man hele 10 til 20 ganger større sjanse for å overleve i kaldt vann enn om man kun har på redningsvest.

Oppfordringen til Hansen Protection er derfor: Velg riktig antrekk til oppgavene som skal utføres på sjøen. Kompromiss ikke med sikkerheten! Kom trygt hjem.