139 Views

Ingen sammenheng mellom kvote og fangst

De siste fem årene har bare 17,3 til 34,5 prosent av kvoten på hestmakrell blitt fisket. Kvantum som fiskes er relativt stabilt. I 2015 ble det fisket 9.560 tonn, tilvarende 20,7 prosent av kvoten på 46.240 tonn. De påfølgende fire år har fangsten variert fra 11.163 tonn til 12.821 tonn.

Januar 13, 2020
Skrevet av:

Terje Engø

Selv om kvoten fastsettes ut fra vitenskapelige beregninger av bestandens størrelse, er det ingen tydelig sammenheng mellom fangsten som tas og kvotens størrelse. I 2017 var kvoten på 33.295 tonn og fangsten ble 11.163 tonn. I fjor var kvoten nesten dobbelt så stor. Men av 64.992 tonn ble det bare fisket 11.230 tonn.

Mest i industritrål

Selv om hestmakrellen er en stimfisk, er den i store perioder spredt. Derfor er det industritrålerne som tar mest hestmakrell. Den er da i hovedsak en del av blandingsfangster, sammen med øyepål, kolmule og strømsild. I perioder, og spesielt ved fullmåne, samler hestmakrellen seg. Da er det mulig å ta den med not. Men det er ofte ikke dette fisket ikke slår til.

I fjor var tråleren Gollenes den som fisket mest hestemakrell. Dette fartøyet er også det som tar suverent mest industrifisk. Derfor er det naturlig at de lå på topp med en samlet fangst av hestmakrell på 1.231 tonn, cirka femti prosent mer enn Lønnøy, som lå på en annen plass med 829 tonn.

Øyasund er en kløpper til å finne hestmakrell. Fartøyet har millioninntekt på å være på rett sted til rett tid. Det vil si der hestmakrellen går samlet. Skjermdump fra Marintetraffic/FOTO ALF KÅRE AASEBØ.

14-metring tok hest for 4 millioner

Hvor mye ringnotflåten og kystnotbåter fisker, varierer kraftig, og det varierer kraftig fra båt til båt. Men det var en notbåt i fjor som utpekte seg. Det var Øyasund, hjemmehørende i Uskedalen i Hardanger, som med en lengde på 14,1 meter var den som i fjor tok mest hestmakrell med not. Fangsten ble på hele på 429 tonn.

Det betyr at det relativt lille fartøyet fisket hestmakrell til en verdi av rundt fire millioner kroner. I år har båten allerede før utgangen av januar meldt inn 107 tonn hestmakrell og nærmer seg raskt en million kroner på denne arten. Eierne, Jostein Legland og Erling Warberg, har tydeligvis avslørt en del av hestmakrellens atferd.

Fiskerne får opp mot ti kroner kiloen for hestmakrell tatt med not. Er den tatt med trål ender den som fiskemel. FOTO: TERJE ENGØ.

Vigdis mest i januar

Øyasund er likevel ikke på topp i år. Da det gjensto to døgn av januar hadde båten Vigdis meldt inn 162 tonn og Joton 115 tonn. Også dette er to mindre båter. Joton er hjemmehørende i Sveio i ytre del av Hardangerfjorden og den er 12,5 meter, mens Vigdis er 14,89 meter og hjemmehørende på Røvær ved Haugesund.

Disse båtene fisker hestmakrell i hovedsak ytterst i fjordene på Sør- Vestlandet. I januar meldte tretten fartøy inn hestmakrell. De fleste fangstene lå på 10 – 30 tonn.

Vil vi forstå hestmakrellen bedre?

Blir det mulig å forstå hestmakrellen sin atferd bedre, er dette et fiske som kan skape gode inntekter for flere. Som nevnt i begynnelsen av artikkelen er det bare en liten del av den norske kvoten som fiskeflåten tar opp av havet. Et spørsmål er om moderne teknologi etter hvert vil kunne fortelle hvor fisken er, basert på dataanaly- ser av strøm, temperatur, vær, vindretning, lufttrykk, månefase og annen informasjon.

Gollenes er tråleren som tar mest industrifisk i Norge. Den tar også mest hestmakrell. FOTO: TERJE ENGØ.

Både konsum og mel

Mens trålerne leverer hestmakrell til melproduksjon, leverer notbåtene makrellen direkte til konsummottak, eller setter den i steng for avhenting med brønnbåt. Levert til konsum gir nesten tre ganger så høy pris som til mel.

Fangst av hestemakrell 2015 – 2020 (Tonn)

Hestmakrell: 10 fartøy med størst fangst i 2019

Følg oss på sosiale medier