827 Views

Renessanse kan gi nye oppdrag

Rekebestandene i Nord-Atlanteren er bedre enn på svært mange år. Så gode at et rederi har investert flere hundre millioner kroner i en avansert reketråler. Dette kan være et forvarsel om flere rekeprosjekter fremover.

Mars 20, 2023
Skrevet av:

Terje Engø

Karine H” er en 70 meter lang tråler, utstyrt med en stor og avansert fabrikk. Planen er at den store tråleren skal være klar for fiske i andre halvpart av februar. «Karine H», het inntil nylig «Atlantic Enterprise». Tråleren er kjøpt av det store canadiske fiskeri- og sjømatkonsernet Clearwater og danske Ocean Prawns, som eide henholdsvis 54 og 46 prosent i tråleren. De har brukt fartøyet til tråling etter reker og blåkveite, i hovedsak utenfor Canadas østkyst.

Norskbygget tråler

«Atlantic Enterprise» ble bygget ved Langsten Shipyard i Tomrefjord, Møre og Romsdal, i 2002. Tråleren har en lengde på 70,5 meter og en bredde på 16 meter. Den er på 3.391 bruttotonn og har et fryserom på 1.895 kubikkmeter. Fabrikken er levert av Carnitech (nå Carsoe), og har tre frysetunneler med kapasitet på 60 tonn IQF reker per 24 timer. Det finnes også seks platefrysere med kapasitet på 20 tonn per 24 timer. Disse har hovedsakelig blitt brukt til å fryse blåkveite.

Hovedmotoren er en Wärtsilä 12V32E 3970 kW med en effekt på 4990 kW. I tillegg finnes to Caterpillar 3508 generatorsett, hver med en effekt på 900 kW. Til tross for fartøyets alder, er den utstyrt med elektriske vinsjer.

Tråleren er isklasset for drift i isete farvann i Nord-Atlanteren. BILDE CLEARWATER SEAFOODS

Nytt reketrålrederi

Det er det nyetablerte selskapet Halstensen Prawn AS i Austevoll som har kjøpt tråleren. Selskapet er igjen eid av Nye Halstensen Holding AS som også eier de pelagiske fartøyene «Manon» (70 meter), «Slaatterøy» (88 meter), «Gardar» (71 meter) og fabrikktråleren «Granit» (82 meter).

– «Karine H» er nok den eneste store, norske reketråleren som bare skal tråle etter reker, uten å bli brukt i andre fiskerier deler av året, forteller daglig leder Christian Strand Halstensen i Halstensen Prawn AS til Pisqus. Han forteller videre at de har flyttet over rekekvoter fra den den pelagiske tråleren og snurperen «Slaatterøy», slik at fartøyet nå er lastet med tillatelse Grønnlandsreketrål og Reketrål over 65 fot. Planen er å fiske reker nord for 62 grader i Barentshavet, Smutthullet, Svalbard, russisk sone, Øst- Grønland og Flemish Cap.

– Vi ligger nå ved Karstensens Skibsværft AS i Skagen. Der blir fartøyet rigget om fra å fiske med dobbeltrål til trippeltrål, forteller Christian.

Stor investering

Fartøyet er stort, og det representer en stor investering for rederiet. Ifølge er søknad om erverv er det kjøpt for 290 millioner kroner. 59 millioner er egenkapital, mens resten av finansieringen kommer fra Innovasjon Norge, Sparebanken Vest og DNB med like store deler. Men i denne summen inngår ikke kostnader ved å oppgradere deler av skipet.

I søknad om erverv, forklarer rederiet: -Vi har drevet reketråling med «Granit» i noen år, siden nybygget ble levert høsten 2017. «Granit» ble rigget for trippeltråling og utstyrt med kokeline og IQF-frysing i fabrikken. Vi hadde en klar ambisjon om at reketrål skille bli et reelt tillegg til torsketrål. Vi har sett at rekefiskeriet gir muligheter, og vi har vurdert mulighetene for å kombinere reketråling med ringnot.

Rekebestandene i Nord-Atlanteren er sunne og gir plass til investeringer i mer fangstkapasitet. FOTO TERJE ENGØ

Tror driften vil være bærekraftig

Rekefiskeriet og de pelagiske fiskeriene etter sild, makrell, lodde og kolmule har i liten grad overlappende sesonger, og slik sett skal dette passe greit sammen i et kombinert fartøykonsept, skriver Halstensen, som nå heller satser på en rendyrket reketråler. De har stor tro på at reketrål vil være et bærekraftig driftsgrunnlag for fartøyet, og de legger også vekt på at tradisjonelle rekefelt tar seg opp igjen/gjenåpnes både på Øst- Grønland og Flemish Cap.

Snøkrabbebåter sitter på rekerettigheter

45 fartøy har reketråltillatelse for fartøy over 65 fot. I tillegg er det ti som har Grønlandsreketrål. I denne flåtegruppen ligger noen av rettighetene på pelagiske fartøy, og andre er fartøy som har anskaffet reketråltillatelse for å kunne få tillatelse til å fiske snøkrabbe. Det er nå voldsomme overinvesteringer i fangstkapasitet i snøkrabbefisket. En del fartøy og rekekvoter vil komme i spill fremover. Det kan bety ombygging til reketrål, eller at rederier kjøper fartøyer for å flytte kvoter over på fartøyer de allerede har.

At Halstensen Prawns AS fikk anledning til å kjøpe «American Enterprise», skyldes at Clearwater/Ocean Prawns har bestilt en ny stor reketråler ved verftet Tersan i Tyrkia. De har flere dedikerte reketrålere i fiske fra Barentshavet, Grønland til Canada. At de nå bytter ut en tråler som er i svært god stand, demonstrerer optimisme og vilje til å investere. Mange norske redere vil nå følge nøye med, og om Halstensen Prawns lykkes, vil trolig også disse satse mer på reker.

Tråleren legger for tiden ved Karstensens Shipyard i Skagen, Danmark. Eierne legger om fra dobbelttrål til trippeltrål for å øke kvaliteten i fangstene. FOTO BANDHOLM SKIBSBILDER.

45 båter har rekerettigheter

Skal det satses på dedikerte fabrikktrålere som fisker, sorterer, koker og fryser reker vil det kreve at de har de nødvendige kapasiteter. For mange vil det også være fordel med rigging til trippeltrål. Det gir bedre kvalitet på fangsten. Det kan også være snakk om å bygge om fabrikkene for å få nok IQFfrysekapasitet.

Det er 45 fartøyer som har den aktuelle rettigheten, reker over 65 fot. Det er også ti fartøyer med Grønlandreketillatelse.

 

Følg oss på sosiale medier