863 Views

Verdiøkning på hele 25 prosent

2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag - året rundt. Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.

April 21, 2023
Skrevet av:

Norges Sjømatråd, Redigert Og Tilrettelagt Edmund Mongstad

Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe. For laks har lave-re sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder de villfangete artene, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens man hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, slår Chramer fast.

Lakseeksporten passerte 100 milliarder

Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn ti milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før. Også i 2022 sto laks for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. Bak følger torsk (8 prosent), makrell (4 prosent), ørret (3 prosent), sild (3 prosent) og skalldyr (1 prosent).

Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Fordoblet eksportverdi på syv år

Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 74 milliarder kroner. På syv år er dermed verdien fordoblet. Christian Chramer understreker likevel at Norge ikke kan ta en ytterligere eksportvekst for gitt fremover.

– Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til, sier Chramer.

Krevende tider for mange sjømatprodusenter

Han understreker at norske sjømatprodusenter også rammes av at sentrale innsatsfaktorer som drivstoff og energi er blitt dyrere det siste året.

– Selv om den totale verdien av norsk sjømateksport ble rekordhøy i 2022, var året også krevende for mange av dem som produserer sjømaten vår. Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør.

USA hadde størst verdivekst

• De største markedene for norsk sjømateksport i 2022 var Polen, Danmark og USA
• USA hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3 697 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før.
• Eksportvolumet til USA endte på 114 510 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn året før

De største markedene i verdi i 2022*
1. Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
2. Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
3. USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
4. Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
5. Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
6. Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
7. Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
8. Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
9. Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
10. Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)
* Sammenlignet med 2021

Dette var de største artene i 2022*
1. Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
2. Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
3. Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
4. Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
5. Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
6. Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)
* Sammenlignet med 2021

Utviklingen for havbruk

Verdien fra havbruk utgjorde i fjor 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 45 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk, og verdien av dette var 111,3 milliarder kroner. Volumet falt med 2,5 prosent mens verdien økte med 25,7 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med 2021

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri. Verdien var 40,1 milliarder kroner. Volumet falt med 7,5 prosent mens verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021.

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent.

Tidenes beste eksportår for laks

Norge eksporterte 1 255 851 tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 24,6 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med i 2021 mens volumet falt med 2 prosent. Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2022. 2022 ga ny rekord eksportverdi for laks. Den forrige rekorden var fra 2021.

Rekordår for ørret

Norge eksporterte 54 979 tonn ørret til en verdi av 5 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 972 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 13 prosent. USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i 2022. Det var i fjor en rekordhøy eksportverdi for ørret. Den forrige rekorden stammer fra 2021.

Sterkt år for fersk torsk

Norge eksporterte 54 321 tonn fersk torsk til en verdi av 2,7 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 342 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 14 prosent. Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2022. Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Transittmarkedet Danmark hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 193 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Danmark endte på 32 213 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn året før.

Mens eksportvolumet av villfanget fersk torsk falt i fjor, økte volumet av oppdrettstorsk fra 1 300 til 3 800 tonn. Det var rekordhøye priser både på fersk hel torsk og fersk torskefilet i 2022, med henholdsvis 46 og 107 kroner per kilo. Dette er 5 og 9 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2020 for begge produkter.

Tidenes beste år for fryst torsk

Norge eksporterte 80 672 tonn fryst torsk til en verdi av 4,1 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 868 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet var uendret fra 2021. Kina, Storbritannia og USA var de største markedene for fryst torsk i fjor, og dette året ble det registrert rekordhøy eksportverdi for fryst torsk, 868 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021. Det var også rekordhøy eksportpris på fryst hel torsk med 48 kroner per kilo, 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.

Milliardvekst for klippfisk

Norge eksporterte 85 174 tonn klippfisk til en verdi av 5,6 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 6 prosent. Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i 2022. I fjor opplevde man en rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 805 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019. Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 505 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 23 270 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.

Det ble et historisk godt eksportår for reker.

Saltfisk økte i både volum og verdi

Norge eksporterte 28 755 tonn saltfisk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 705 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med i 2021. Det er også en vekst i volumet på 16 prosent. Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i 2022, og saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022. Det var også det eneste produktet i denne kategorien som også hadde en økning i volumet.

Krevende år for tørrfisk

Norge eksporterte 3 514 tonn tørrfisk til en verdi av 730 millioner kroner i 2022. Verdien var uendret fra 2021, mens volumet falt med 18 prosent. Italia, USA og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i 2022. Når det gjelder Norges viktigste tørrfiskmarked Italia, falt eksportvolumet i fjor med 19 prosent, til 2 000 tonn. I løpet av de siste 30 årene er det kun i 2020 at det har vært lavere eksportvolum av tørrfisk til Italia.

Verdi- og volumfall for sild

Norge eksporterte 289 024 tonn sild til en verdi av 3,9 milliarder kroner i 2022. Verdien falt med 362 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2022. Sildeeksporten i 2022 var preget av redusert eksportvolum og solide priser.

Eksportrekord for makrell

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent. Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i 2022

Det ble en solid eksportrekord for makrell i 2022. Rekorden fra året før ble slått med over 400 millioner kroner.

Verdifall for lodde

Norge eksporterte 57 000 tonn lodde til en verdi av 548 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet økte med 44 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var de største konsummarkedene for lodde i 2022

I 2021 ble det oppnådd rekordpris for denne arten, med et snitt på 16,70 kroner per kilo, etter at det ikke hadde vært loddefiske i 2019 og 2020. For 2022 satte Island en rekordstor kvote på over 900 000 tonn. Denne ble etter hvert justert ned til rundt 660 000 tonn, men selv ikke dette volumet ble tatt.

Eksportverdien for sild falt med 362 millioner kroner i 2022, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent.

Nedgang for kongekrabbe

Norge eksporterte 1 375 tonn kongekrabbe til en verdi av 840 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 39 prosent. USA, Nederland og Canada var de største markedene for kongekrabbe i 2022. Det ble ingen eksportrekord for kongekrabbe i fjor, men en nedgang sammenliknet med rekordåret 2021.

Nedgang for snøkrabbe

Norge eksporterte 3 783 tonn snøkrabbe til en verdi av 667 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 137 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, og volumet falt med 13 prosent. Danmark, USA og Japan var de største markedene for snøkrabbe i 2022. Fjoråret startet med optimisme for den kommende sesongen etter å ha tilbakelagt et rekordsterkt år både på fangst- og eksportsiden i 2021. Fisket ble rekordtidlig ferdig med økt deltakelse og landinger, men fra de aller første landingene gikk ut i februar ble markedsituasjonen mer og mer utfordrende for hver måned som gikk.

Historisk godt eksportår for reker

Norge eksporterte 20 898 tonn reker til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 250 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, og det ble en vekst i volumet på 46 prosent. Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i 2022. 2022 var også et historisk godt år når det kommer til tilførsel av norske kaldtvannsreker. Ikke siden 2006 har det blitt landet over 40 000 tonn reker fra den norske flåten, og ikke siden 2008 har det blitt eksportert over 20 000 tonn reker fra Norge.

Følg oss på sosiale medier