Month: March 2022

Det bygges fiskefartøyer ved en rekke danske verft. Med unntak av Karstensens Skibsværft, hvor det primært bygges store pelagiske båter, bygger andre verft i hovedsak mindre fiskefartøy. Ser en på utstyrslistene til fiskefartøy levert av verft som Vestværftet i Hvide Sande, Thyborøn Skibs og Motor i Thyborøn, Bredgaard Boats i Rødby Havn og Jobi Værft i Strandby, er det noe norsk utstyr på norske båter, og svært lite på danske og andre fartøy.

Til en viss grad skyldes dette at danske fiskere gjerne velger dansk utstyr, og norske går i større grad for norske leverandører. Men norske leverandører trør heller ikke ned dørene hos danske verft og skipsdesignere. Begge har stor innflytelse når det sammen med reder gjøres valg om leverandører av pumper, hydraulisk utstyr, nøter og tråler, propeller, gir, kjetting, for å nevne noe.

Det hersker en misforståelse med hensyn til dansk prisnivå. Men selv om en del dansk utstyr selger på pris, er kvalitet og driftssikkerhet like viktig. Danskprodusert utstyr er nødvendigvis ikke mye rimeligere. For rundt ti år siden var den danske kronen verdt rundt 1,00 til 1,10 norske kroner. De siste årene har danske kroner variert i verdi fra 1,32 til 1,40 mot norske kroner. Svekkelsen av norske kroner mot danske kroner har utlignet mye av det som må ha vært av prisforskjell.

Torskeprisene stiger, og har gjort det i lang tid. Torskeprisene FOB Norge ligger nå på 40 til over 50 kroner per kilo. Oppdrettstorsk har den fordelen at den kan hente ut høye priser i perioder hvor det er lav tilførsel av vill torsk på grunn av dårlig vær eller generelt dårlig fiske.

Resultatet er at leverandører til torskeoppdrettere også får mer å gjøre. Det blir ingen matfisk om det ikke er yngel tilgjengelig. Produsenter av yngel og de som driver oppdrett av matfisk trenger utstyr til klekkerier og matfiskanlegg.

Ett eksempel på suksess med torskeyngel er Havlandet i Florø som nå har levert 7. generasjon torskeyngel. Med leveranse av seks millioner yngel til fire ulike kunder har selskapet satt ny rekord.

Selskapet opplyser at de gjennom sin erfaring med landbasert oppdrett av torsk, produserer torskeyngel med høy overlevelse og god kvalitet. Dette er et resultat av kontinuerlig forbedring av yngelprotokoller og genetikk.

– For hver produksjon forbedrer vi overlevelsesgraden, og stadig større overlevelse må være den beste indikasjon på bedre kvalitet og fiskehelse. Vi har heller aldri levert så mange torskeyngel i en batch som i år, forteller daglig leder Halvard Hovland. Selskapet avslutter i år produksjonen i et gammelt anlegg, og fra høsten i år skal produksjon foregå i et anlegg som er under oppføring.

Olsens Kystfiske AS på Leknes i Lofoten har bestilt en ny sjark fra Grovfjord Båtbyggeri. Sjarken er designet av NSK Ship Design, og skal etter planen leveres mot slutten av inneværende år. Navnet på sjarken blir etter det Piscus forstår, Henriette.

Sjarken, som har en pris på 18.990.000 kroner, skal brukes til fiske etter torsk, sei og hyse, samt fiske etter ikke regulerte arter, opplyses det i søknad om erverv. Lengden på Henriette, som bygges i plast, er 10,99 meter og bredden 5,80 meter.

Piscus har sjekket priser på en lang rekke mindre nybygg. 19 millioner kroner er kanskje ikke rekord, men helt i øvre sjiktet for en båt med slik lengde og bredde. Med bredde på over femti prosent av lengden, blir den også en av de største fiskebåtene med denne lengden.

Olsens Kystfiske AS ble etablert i 2020 av far og sønn Kjell Anders og Håkon Alexander Olsen. Selskapet hadde dette året ingen inntekt. De har siden kjøpt sjarken Nybøen med lengde på 10,06 meter, som er en eldre båt med treskrog, bygget i 1972 ved Aanes Slip og Båtbyggeri. Den har i år kvote på 655 tonn hyse, 446 tonn sei og 43 tonn torsk. Sjarken ble kjøpt like før nyttår, og det ligger kortene at rettighetene som påhviler denne sjarken vil bli overført til Henriette når fartøyet er levert.

Henriette er et eksempel på at det er investeringsvilje blant enkelte sjarkeiere. Den viser også at nye og innovative skrogformer vinner frem når kvotebestemmelser setter store begrensninger på lengde.

De nye utslippskravene til marine motorer fikk flere norske fiskefartøy til å skifte hovedmotor før nye regler (IMO Tier III) for utslipp av NOx trådte i kraft. Dette var fartøyer med eldre motorer som de forventet ville måtte skiftes ut innen få år. Ved å skifte før reglene trådte i kraft slapp de å installere SCR-anlegg, og i verste fall omfattende ombygging for å få plass til dette.

I Norge dekker NOx-fondet deler av kostnadene som større fiskefartøyer har hatt til installasjon av utstyr for rensing av eksos. Selv om samme krav nå også gjelder for mindre fiskefartøy, har de ikke samme mulighet til å søke om støtte.

Grense ved 130 kW

Nå gjelder krav om rensing av eksos for alle fartøy som driver med næringsaktivitet når de har motorer med effekt på 130 kW eller høyere, dersom denne er installert etter 1. januar i fjor. Visse unntak gjelder, som blant annet gjorde at mange hadde frem til 31. desember i fjor på å installere ny motor uten SCR-anlegg.

Kravet til NOx rensing og avgiftsplikt til NOx fondet omfatter fartøyer med 750 kW eller mer, effekt ut på propell. Selv om nye eller eldre fartøyer nå får installert ny fremdriftsmotor med effekt fra 130 kW opp til 749 kW må installere SCR, skal de ikke betale avgift til NOx-fondet eller kunne søke om støtte. De er må derfor selv dekke alle ekstra utgifter som følger med å installere SCR.

Ecofang AS i Tromsø har søkt om tillatelse til erverv av en 7,86 meter lang og 2,76 meter bred Quicksilver utstyrt med en 225 hestekrefter Mercury utenbordsmotor.

Selskapet skal bruke båten til fangst av kråkeboller i Troms og Finnmark. Normalt fiskes kråkeboller ved at de plukkes av dykkere. Ecofang skal imidlertid bruke en ROV – en fjernstyrt undervannsfarkost – til å plukke kråkebollene. På sin nettside kaller de fangstmetoden for en «game changer».

Det skal fiskes Drøbakkråkebolle (Grønn kråkebolle) og rød kråkebolle. Drøbakkråkebollen blir 45 – 65 millimeter stor og inneholder 12 -20 prosent rogn. Den atskillig større røde kråkebollen har en diameter på 60 til 90 millimeter og et rogninnhold på 10 til 15 prosent.

Kråkebollene skal pakkes i isoporkasser og kjøles med ispakker for eksport levende. Ifølge Ecofang har kråkebollene en markedspris på 100 til 700 kroner per kilo, avhengig av farge, smak og mengde rogn.

Kjell-Gunnar Hoddevik i Polarbris AS har bestilt fartøyet Polarbris ved Karstensens Skibsværft for levering i 2023. Fartøyet, som er 43,5 meter langt og 11,5 meter bredt med lugarkapasitet for 16 personer, skal primært rigges for snurrevad.

Rederiet har søkt om og fått innvilget snøkrabbetillatelse. Fartøyet blir dermed ett av de mest moderne og avanserte norske fartøy, ferdig utstyrt som nybygg, med tanke på snøkrabbefiske.

Det er ikke første gang Kjell-Gunnar Hoddevik bestiller et kombifartøy. I januar 2020 fikk rederiet Atlantic Longline AS i Ålesund overlevert kombibåten Atlantic fra verftet Tersan i Tyrkia. Atlantic Longline AS eies av Hoddevik, Jonny Årvik og Jan- Ove Langeland. Den 63-meter lange båten er en fullverdig line- og snurrevadbåt.

I Nordsjøen har en del fartøy gitt opp garnfiske på grunn av lave kvoter på torsk, og ikke minst strenge regler for bifangst. Alternativet har for noen har blitt å skifte til snurrevad og gå nordover. Snurrevad har også blitt stadig mer aktuelt i nord, siden torsk tatt med snurrevad kan leveres til levende lagring.

At nye fiskefartøy rigges for flere typer fiske, betyr også større leveranser for utstyrsleverandører og verksteder. Det gir oppdrag i form av ombygging av fartøyer, og til leverandører et nytt marked for både fiskeutstyr og dekksutstyr.